Styrer du det? Kanskje bare litt mer enn bra?

Lær å gi kontrollen din en mer positiv og konstruktiv retning som gir deg en bedre balanse i livet – og få tips for å håndtere dine kontrollbehov.

Styrer du det? Kanskje bare litt mer enn bra?

Hvor ofte har vi ikke hørt at vi bare må slutte å bli kontrollfreak for å bli mer fornøyd med våre liv? Men det er lettere sagt enn gjort – selv om vi blir irritert for å opptre som en bussmann og tydelig legger merke til at andre blir så irritert.

Så fortsetter vi å sortere det skitne vaskeri, selv om mannen bare gjorde det. Og vi dobbeltsjekker utførelsen av oppgavene vi har delegert til kolleger. Og løper hver morgen når barna går på skolen for å sikre at de har husket sine lunsjer, husnøkler og togkort.

Kontrollen handler om angst

Ifølge psykologen Emilie Jahnnie Sigård er det flere grunner til at mange av oss har et overdreven behov for kontroll. En viktig forklaring er forbundet med angst som et eksistensielt grunnlag.

«Så snart vi blir klar over de mange valgene om eksistens, er vi dømt for angst og det øker vårt behov for å kontrollere våre liv. Det er en grunnleggende menneskelig tilstand at vi er redd for ikke å kunne kontrollere våre liv selv. Mange av oss har indre skremselsbilder av hva det betyr å miste kontrollen – vi er for eksempel frykt for å miste kjærlighet og oppleve sosial nedgang «, sier Emilie Jahnnie Sigård som også mener at våre kontrollbehov generelt er større i dag enn tidligere.

Det har vært store endringer i vårt samfunn siden 1960-tallet, da kvinner kom inn på arbeidsmarkedet.

Lær å lytte til magefølelsen din

Ansvar og kontroll

Hvor vi tidligere levde med forutsigbare familie- og arbeidsstrukturer, har vi i dag et myriade av valg som øker uforutsigbarheten. Standarder er oppløst. Vi velger vår partner basert på følelser og vår utdanning basert på ønske. De yngre generasjonene kan ikke nødvendigvis lene seg mot eldre fordi samfunnet forandrer seg hele tiden. Det betyr at det har blitt mye mer uttalt at vi velger våre liv.

«Vi lever i individets alder, hvor samfunnet legger mer ansvar på individet. Det styrker den grunnleggende frykten for å kunne takle livet og øker behovet for kontroll. Det er ens eget problem hvis du mislykkes, så vi sjekker inn frykt for å mislykkes. Hvis du ikke har ordene i orden, vil andre legge merke til det, og det er forbundet med skam. Vi trenger mer kontroll over våre liv enn noen gang, hvilken reklame- og medieverden bidrar til å understreke, sier Emilie Jahnnie Sigård.

En uforutsigbar vekst

En annen grunn til økte kontrollbehov kan være at du som barn har blitt utsatt for et uforutsigbart og ustabilt miljø som får deg til å ha en grunnleggende usikkerhet gjennom livet. Dette kan skyldes at du har vokst opp i en familie med alkoholproblemer eller en psykisk syk foreldre.

Hvert barn trenger sikkerhet, og hvis foreldrene ikke har klart å skape den sikkerheten, men på den annen side har gjort det fryktløst og engstelig, forsøker barnet å skape sikkerhet på foreldrenes sted. Dette betyr for eksempel at barnet i en familie med alkoholproblemer tar en del av ansvaret som er foreldrene, og blir derfor for tidlig voksen. De etterfølgende konsekvensene er blant annet at du får et stort behov for kontroll over alt – også mye av det du egentlig ikke kan kontrollere, sier Emilie Jahnnie Sigård.

Hvordan får du hopp over handlingene i live

Hva kan gå galt?

«Den usikre oppveksten betyr også å utvikle et økt varselvarsel, og lære å holde øye med alt som kan gå galt. Som voksen fortsetter nervesystemet å være i vakt, så du har en liten bekymring, stress og angststrøm. Det er ikke mye å gjøre før du reagerer. Du har økt sårbarhet og fokuserer på om andre tror du er i orden. Derfor prøver du å kontrollere deg selv og omgivelsene slik at du kontrollerer hvordan andre reagerer på en, og unngår negative reaksjoner. Det må ikke være noe å sette på en. Det gjennomsyrer hele livet. Alt i alt er et lavt selvtillit fordi du har kontroll over formålet med å sørge for at du er god nok. Du er i en konstant kamp med deg selv og hans miljø for å være god nok. «

«Hvis du alltid er lei deg for å bli frisk, vil du aldri være god nok, for når er du?» Kampen kan fortsette i en uendelig. «

Men hvis premien er at du i utgangspunktet er god nok og at det er godt nok til å gjøre det beste du kan, har du ikke det behovet for kontroll, sier Emilie Jahnnie Sigård. Hvis selvtilliten din er lav, har du urimelig høye forventninger til deg selv. Hvis du hele tiden har en følelse av at hvis du ikke kjører hardt, så er det helvete, det kan være veldig vanskelig å slappe av kontrollbehovet. Hva skjer hvis du slipper?

Få kontroll over kontrollen

Kontrollen gjør oss trygge og gir oss følelsen av å kontrollere våre liv.

Men det er en illusjon at vi har full kontroll over livet fordi vi ikke kan kontrollere alt. For eksempel kan vi ikke kontrollere hvordan andre mennesker reagerer, og derfor blir vi vanskeligere når uforutsette og ubehagelige ting skjer. Kanskje du blir sparken, kjæresten din bryter med en annen, eller hunden kommer over. Så et viktig skritt på vei for å balansere måten vi styrer våre liv på er å erkjenne at det er mye utenfor vår kontroll.

Kjøp abonnement på psykologi her>

Kontrollen er utmattende

Når du er overdrevet, har du full kontroll over alle aspekter av livet, du stagnerer og overdriver deg selv. Kontroll gjør deg ikke levende og fri fordi du har skapt for mye struktur i livet ditt, slik at du kan tillate deg å være spontan, sier Emilie Jahnnie Sigård, som også påpeker at overdreven kontroll tar opp våre forhold. Vi hemmer andre mennesker og tar ansvar fra dem hvis vi stadig blander og ikke tror at de selv kan finne ut. Med andre ord tar vi ansvar fra dem. Hvordan finner vi den rette balansen?

For mye kontroll?

«Kontroller kan bli uteksaminert. Hvis vi har for liten kontroll over våre liv, skjer alt og alt går. For liten kontroll gir stress, fordi det er stresset å mangle struktur og stadig stopper etterpå. Så vi må ta ansvar for våre liv og ha en viss grad av kontroll, for eksempel når det gjelder struktur. Struktur gjør at ting fungerer, men hvis derimot er for mye struktur, lar du deg ikke slappe av og fordype deg, men stresser deg selv. Det er opp til den enkelte å finne den rette balansen som den varierer fra person til person, noe som gir et godt og fritt liv. «

«Det viktigste er å bli oppmerksom på når overdrevet kontroll – både i forhold til seg selv og i forhold til andre. Så start med å spørre deg selv: «Hvor skal jeg sjekke?» Finn eksempler. Lag en dagbok på egen måte for å strukturere dagen din. Finn ut hva som kreves for å kontrollere deg selv og andre som du gjør. Paradoksalt sett må du ha kontroll over hvor mye kontroll du har. Vi kan ikke endre noe før vi vet hva vi vil endre. Så det handler egentlig om å ta kontroll over trivsel og selvomsorg, sier Emilie Jahnnie Sigård, som anbefaler å tenke på livet som et splittet mentalt rom.

Rom for kontroll

«I noen områder av livet må du ha kontroll og i andre områder må du slippe kontrollen for å leve et tilfredsstillende og fritt liv. Så tenk at du beveger deg mellom rom hvor kontroll er en nødvendighet og rom hvor du ikke trenger å ha kontroll. Sørg for at du beveger deg mellom disse rommene hver dag, slik at begge ting styres, og du er i stand til å gi slipp og bare nyte livet. Først sett det på scenen fordi det ikke føles naturlig. For eksempel, når det er opp til deg at det ikke er nødvendig å sjekke om mannen din støvsuger hjemmet riktig, så finn noe å sette på plass. Gå en tur eller finn noe annet som gir deg glede. «

Når du blir mer oppmerksom på dine kontrollbehov, vil du finne at mye av det du kontrollerer skjer automatisk. Kanskje det var en god grunn til å sjekke tidligere, men ikke nå. En gang i tiden var det nødvendig at du sjekket om barnet ditt hadde husket matpakken, men nå som barnet er tenåring, vil du hjelpe ham med å oppnå større uavhengighet ved å si ingenting. Fordelen med å miste kontroll er at den gir mental helse. Det er greit med en viss grad av kontroll, men vi trenger også et rom der vi trenger å ta vare og omsorg, sier Emilie Jahnnie Sigård.

Emilie Jahnnie Sigård er energisykolog – se mer på Emiliejahnnie. no

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *