Psykolog: Vi er forstyrret i vår spisestue

Vi har blitt så lei av mat som vi glemmer å lytte til kroppen vår, sier psykologen Ditte Munch-Andersen. Vi bruker for mye tid til å tenke på hva vi spiser

Psykolog: Vi er forstyrret i vår spisestue

Du kan finne oppskrifter og slankingstips overalt, og med et lite plastkort i lommen kan du også hjelpe med å svømme drømmen i et treningsstudio. Egentlig er hele det store markedet litt rart. Hvorfor er noe så naturlig som mat blir så vanskelig en oppgave at vi søker hjelp fra alle sider? | Ifølge Ditte Munch-Andersen er det nettopp mengden informasjon som kan være en direkte ulempe. De mange inngangene betyr at vi glemmer å lytte til den delen av oss som må absorbere maten, nemlig kroppen. I stedet har hodet tatt makten. Vi spiser lunsj når klokken blir 12, og da må vi også huske måltidene. De er viktige fordi de brenner opp, vi har lært.
– Vi har blitt så lei av mat. Du kan ikke si at alle spiser forstyrret, men man må si at mange mennesker er forstyrret i spisesalen. De bruker for mye av sine liv og tenker på hva de legger i munnen deres, sier Ditte Munch-Andersen.

BARNEDE
I stedet bør vi gjøre som barn, foreslår hun. Studier viser at barn er dyktige på å få kostholdet til en høyere næringsinnretning. Har de spist kvalmende mengder sukker til et barns bursdag, justerer de det naturlige kaloriinntaket de neste dagene, hvor de kanskje vil ha flere gulrøtter. Barn har en appetittregulering som voksne kan lære av, men vi tør ikke gi opp fordi vi forbinder lys og frihet med overspising.
– Vi voksne har en ide om at hvis vi slipper kontroll og lar lysten regere, ville vi Lev av snøflak og koks. Men faktisk, hvis vi kom over tankene som handler om hva vi ville gjøre hvis vi forlot kontrollen, ville vi finne at vi ofte vil ha salat eller røkt laks. Men vi når aldri for det balansert forholdet, bare stoler på kroppen din, sier Ditte Munch-Andersen.
LISTE OVER HELSEFAT
Studier laget av professor Chris Faiburn fra Oxford University viser at det er en klar sammenheng mellom restriksjoner på mat og hva vi ønsker. Så snart vi forbyder oss bestemte matvarer, vil vi oppleve en absolutt villighet eller begjær etter dem. – Han ser også en sammenheng mellom terminering av begrensninger og færre krav. Så hvis all mat er i orden, vil vi ikke lenger oppleve å spise usunne ting, og derfor kan vi bedre fange kroppens signaler om at vi også vil ha sunn mat, forklarer Ditte Munch-Andersen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *