Jeg er veldig lett å gråte

Krigsreporter Rasmus Tantholdt påvirkes tydeligvis av de voldelige hendelsene han rapporterer, og det gjør ham bare bedre, mener han

Jeg er veldig lett å gråte

– Jeg har aldri ment å reise til farlige steder, men det er ofte tilfelle at historier spiller steder hvor situasjonen er ustabil. Det er en del av jobben som man må godta. Men det har aldri vært den farlige ting som tiltrukket meg.
Hva er det?
– Det rapporterer fra verdensarrangementer for å bidra til å skrive verdenshistorie. Jeg tror det er et enormt privilegium som journalist står der der øynene til hele verden er rettet mot. For meg er det viktig å fortelle historier fra disse områdene – delvis fordi det er en personlig tilfredshet å være midt i verdenshendelsene, delvis fordi det er så viktig at det finnes journalister på slike steder.
– Da kan du spørre : Hvorfor bare meg? Fordi jeg er god i det. Derfor føler jeg meg forpliktet til å gjøre det. Og så er jeg en nysgjerrig person. Den typen som alltid løp etter ambulansen da jeg var liten.
Du skiller deg fra andre korrespondenter ved å ikke gjemme at du er en veldig sensitiv person.

Tenker så sensitiv menneske ikke en gang imellom: Hva i helvete gjør jeg her?
– Ja, jeg gjør det. Men jeg synes det er veldig viktig å ha følelsene, sjelen, når de rapporterer andre mennesker. Steffen Jensen sa en gang til meg at når jeg gikk inn i dette, ville jeg enten bli kald og kynisk eller en som blir veldig lett for tårer. Jeg er så slått på slutten hvor jeg er veldig lett å gråte.
– Men jeg må være i stand til å prøve å komme inn i følelsene en mor som har mistet sitt barn har. Hvis du ikke er villig til å gi det selv, er du en dårlig journalist. Hvis du setter et skjold fordi du er redd for å bli kjedelig, er du ikke så god. Jeg skjønner at noen må gjøre det, men jeg velger å gi noe av meg selv. Selv om det koster.
Det tok lang tid Rasmus Tantholdt å overbevise seg om at han er god til det han gjør.
OPPLEVELSER ER EN DEL AV LIV
Død og lidelse, lemlestede mennesker, krig og kuler som flyr i ørene. De fleste av oss ønsket å røyke direkte på en psykologs sofa hvis vi bodde bare fem minutter et av stedene hvor Rasmus Tantholdt bor halvparten av sitt liv. Eller ville vi? Han har en omtenksom holdning til det.
– Min vanlige fotograf og jeg kjenner hverandre inn og ut, så vi snakker om de ulike opplevelsene sammen, selv om det kan være en psykolog ville tro det ville skje på en mer strukturert måte. Ærlig: Det skjer ofte over en øl i Dubai, eller hvor vi nå lander. Det kan ikke være nok, men det gjør vi.

Jeg har mottatt nødhjelp når jeg har vært i noen veldig voldelige situasjoner, men jeg har mye å gjøre før jeg føler at jeg trenger det. Og jeg har valgt å spørre meg selv om det egentlig er et problem? Vi bor i et samfunn her i Danmark, som er veldig, veldig trygt, vi er redde for traumatiske opplevelser og hva som vil skje med oss ​​hvis vi kommer til dem. Så i hvert fall vil vi være i behandling! Selvfølgelig er det bra for mange mennesker, men jeg tror at ubehagelige og traumatiske erfaringer er en del av eksistensen som man må godta og ta med. Fordi de bidrar til å forme deg som menneske.

– Jeg tror det er en viktig del av menneskelig utvikling å stå i ekstremt vanskelige situasjoner av og til. Det kan være sunt å ta disse erfaringene på, fordi du kan bruke dem til noe. For eksempel kan jeg bruke mine erfaringer i forhold til barna våre, gi dem noen verdier der utgangspunktet ikke nødvendigvis er idilt, og det vil være hele livet. Ting kan slå hoder over noen få sekunder, og vi bør sette pris på hva vi har – og ikke hva vi ikke har.
– Det er en klisje, jeg vet, men likevel riktig. Og jeg tror det vil være sunt for mange mennesker å komme ut og oppleve de tingene jeg gjør av og til. I vår privilegerte verden har vi relativt enkelt – vi alle har den nye iPad og iPhone og alt vi trenger. Vi opplever ikke kontrasten. Og så kan det være vanskelig å sette pris på hva du har. Da er alt selvfølgelig en ting, og det er noe jeg generelt kjemper mot i hverdagen. Jeg er ekstremt redd for trivialitet, kurven skal gå opp og ned, ikke bare rett. Jeg vil bli utfordret. Gjør gale og ville ting.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *