Dorthe Kandi: For de perfekte jentene fra en uerfaren kvinne

Er det perfekte mennesker og perfekte liv? Jeg tror ikke jeg har aldri møtt det. Men det er liv med oppturer og nedturer. Med kjærlighet og sorg

Dorthe Kandi: For de perfekte jentene fra en uerfaren kvinne For noen uker siden leste jeg at velvære blant unge kvinner er under kontroll. I et av de rikeste landene i verden, med et variert kosthold på fine tallerkener, nye klær i skapet og sannsynligvis ganske gode karakterer på stillingspapirene, går unge kvinner rundt og har travelt. Den viser en ny SFI-rapport. Dessverre er jeg ikke veldig overrasket. For noen år siden skrev vi i My Woman Secrets om forestillingsprinsessen. Jeg synes at uttrykket virker bra, fordi det er unge kvinner som virkelig har mest og litt mer. De er godt materielle, de har venner, de har det bra på skolen – langt bedre enn guttene, men det er en annen historie. Likevel er de skitne inni. De føler seg usikre og presset. Som en av de tre jentene som ble intervjuet i Berlingske, sa: «Du må nesten være perfekt som en jente …». Hennes to kjærester kunne se at det var helt gal. Men de føler det samme presset. De må være tynne, vakre og dyktige i det hele tatt! De tre jentene i avisintervjuet finner at de speiler hverandre og samfunnet rundt. Det stilles høye krav til dem fra samfunnet – for eksempel hører du alltid om superstudenter som får mange tolvtal, og at Danmark er et av verdens beste land: «Det er automatisk noen krav du kommer inn og hvis Jeg har det bra, det går utover alle andre, sier 17-åringen Signe. AV! Det er stor etterspørsel etter en ung jentes skuldre. Kanskje derfor er 26 prosent av unge kvinner presset. Jeg er 46 og husker bare ikke at jeg tenkte veldig mye på karakterer. Faktisk var jeg nesten avslappet på videregående skole, og etterpå tok jeg noen forskjellige jobber og reiste litt i verden før jeg kom inn på Journalist High School, karakterisert ved at ingen bestemt karakter burde ha, men derimot, bestå en opptaksprøve, Det viser om en er rimelig egnet for emnet. Kroppen min har ikke vært «perfekt» siden jeg var 14, og jeg har likevel hatt venner og elskere. Jeg har aldri gått for pengene eller har hatt karriereplaner, men jeg har grepet sjansene jeg har. Og ja, selvfølgelig har jeg også vært usikker og i tvil underveis. Stor tid! Faktisk ville jeg ikke gi så mye som spissen av min lillefinger til å være 20 igjen. Men jeg husker det også som en følelse av at det er i perioder. Alt dette jeg ikke skriver for å kaste min herlighet, men fordi jeg tror oppriktig at dette var tilfellet for de fleste av oss. Vi opplevde ikke det samme presset som mange i dag gjør. Jeg vet at det er vanskelig å rope opp ungdommene og prøve å overbevise dem om at livet er bra og alt kommer til å gå, men jeg prøver fortsatt. Fordi jeg er irritert over at bare tryggheten i livet ikke trives i vår del av verden, hvor det egentlig er. Det vil nok gå. Og jeg snakker ikke om å bare lene seg tilbake og være likegyldig – men som skattyter og mor, tror jeg at det er plass til litt mer liv og glede i ungdommen. Litt mer villighet og tro på at det skal gå hele tiden, selv om det er 4 karakterer i boken, og lårene er runde. Jeg tror vi som foreldre og lokalsamfunn burde være forpliktet til å lære barna våre at livet ikke handler om å være perfekt. For hva er det? Er det perfekte mennesker og perfekte liv? Jeg tror ikke jeg har aldri møtt det. Men det er liv med oppturer og nedturer. Med kjærlighet og sorg. Ambisjoner er gode, men de bør ikke fylle så mye at du ikke kan puste. Og mens det er voldsomt utdatert, vil vi kanskje gå litt tilbake igjen, ingenting ble gjort i ytre status – fordi vi er så mye mer enn det som kan måles. Spesielt når vi snakker om hva som virkelig betyr noe, lykken til å være menneskelig, kjærlig og kjærlig …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *